Barnas turlag er et fantastisk konsept når man ikke er modig nok til å dra på tur helt alene, og denne gangen dro tolvåringen, åtteåringen og jeg på "Villmarksdager på Svukuriset" i Femundsmarka.
Vi brukte i underkant av fem timer på bilturen hjemmefra, de siste 11 milene på skikkelig dårlig føre fra Trysil og nordover. Bilen så nesten ut som den hadde vært på skitur da vi kom fram.
På Elgå møtte vi resten av gjengen vi skulle tilbringe de neste dagene sammen med - en ganske stor gjen, én hund og én turleder, alle virket sånn nogenlunde optimistiske. Heldigvis fikk vi bagasjetransport, da det var mer enn nok for ryggen og beina mine med bare det aller mest nødvendige i sekken.
Skituren fra Elgå til Svukuriset gikk lett som en plett for tolvåringen, mens åtteåringen absolutt ikke var i skihumør (les: Tålmodighet er en dyd!). Dårlig skihumør er et dårlig utgangspunkt for ni kilometer på nokså dårlig føre, men heldigvis fikk vi følge av en tålmodig turleder etterhvert, noe som hjalp betraktelig både på innsatsen og humøret. Det var dessuten stas å se elgspor og elgbæsj, og ekstra moro når de karakteristiske haresporene dukket opp!
Vi brukte noen timer på de ni kilometerne, og vi falt utallige ganger. Vi (les: åtteåringen) spiste masse godteri og småkjeklet en hel del. Vi klarte å unngå å falle i bekker, noe vi var veldig fornøyde med, da det viste seg at ikke alle hadde klart det.
De siste hundre meterne var drøye og vi speidet lenge optimistisk etter flaggstanga på Svukuriset uten å få øye på den. Da vi endelig så hytta var det ekstra hyggelig at tolvåringen hadde sett oss i vinduet på peisestua og kom ut og vinket til oss.
Lykke var det også å få nydelig treretters middag og lesestund i peisestua. Natta tok vi i tomannsrom med madrass til tredjemann. Og utedo kan man leve med for noen dager... Heldigvis slapp vi å benytte den på natta!
Vi sovnet før kl. 21.30 den første kvelden alle tre, og rakk akkurat frokosten kl. 8 neste morgen. Etter frokost ville både åtteåringen og tolvåringen ut å leke i snøen. De laget snøtunneler og diverse møbler i snøen - storkoste seg!
Kl. 10 spente hele gjengen på seg skiene og gikk mot Revlingsjøene langs sommerstien. En fin tur gjennom gyngende skogsterreng. Fantastisk skue å se tolv barn på rekke og rad i fint driv innover i terrenget! Vel framme ved Revlingsjøene konstaterte vi raskt at det var altfor mye vind, og vi fant oss en lunere leirplass med fine akebakker rett ved.
Ungene storkoste seg på leirplassen, og tolvåringen fikk sågar en lang og fin tur med hundeslede mens åtteåringen fikk prøve pilkelykken.
Pilking var iskaldt, så åtteåringen skiftet farge til tross for ekstra dunjakke utenpå dressen. Det var ingen annen råd enn å spenne på seg skiene for å få varmen igjen. Og etter noen timer uten ski på beina startet både mor og åtteåringen hjemturen med masse knall og fall. Det kunne jo egentlig vært ganske morsomt, men det er rart med det - knall og fall fører ikke til latter når man er iskald på hender og føtter...
Heldigvis fikk åtteåringen raskt varmen i kroppen da hun fikk på seg skiene, og turen tilbake til Svukuriset gikk vi i ensom majestet gjennom nydelig terreng. Vi var tilbake på hytta i god tid før middag, og mens begge barna fortsatte å leke ute i snøen koste jeg meg inne med lydbok på øret.
Tredje dag gikk vi vinterløypa mot Revlingsjøene, og åtteåringen fikk kjøre hundeslede det første stykket. (Jeg rakk ikke å ta bilde av begivenheten, da de plutselig var av gårde).
Også denne dagen var det altfor kaldt ved sjøene, så vi gikk litt tilbake og fant et annet fint leirsted. Det ble masse kos ved bålet, aking og basing i snøen. Noen gravde snøhuler mens andre lagde igloo. Ikke minst fikk åtteåringen og jeg øvd oss litt på å stå på ski i nedoverbakker - det trengte vi egentlig begge to.
Siste dag kom brått, og Moder Jord bød på nydelig påskevær på turen mellom Svukuriset og Elgå. Tolvåringen føk avgårde, mens åtteåringen slet med slitne bein. Vi hadde mange små pauser og ladet opp til alle nedoverbakkene på slutten. Og nedoverbakker ble det! De gikk fantastisk raskt! Og plutselig var vi nede ved bilen, og deretter gikk hjemturen som en drøm - hjemme på fire og en halv time.
